Siden 2002 har vi forent naturens eget forsvarssystem med moderne vitenskap. Abilars kunnskapsbaserte formuleringer gir trygg og effektiv heling, utviklet med nordisk presisjon – for både mennesker og deres beste venner.
Repolar Pharmaceuticals er ISO 13485-sertifisert. Dette er den internasjonale kvalitetsstandarden for utvikling og produksjon av medisinsk utstyr.
MG
Maryam Ghanbarirad, PhD
Maryam Ghanbarirad er kvalitets- og FoU-sjef og har ansvaret for Repolars ISO 13485-sertifiserte kvalitetssystem og for produktutviklingen. Hun jobber tett med forskerteamet for å gjøre nye funn om til veldokumenterte produkter.
Forskning og utvikling har vært en bærebjelke i Repolar Pharmaceuticals Oy siden 2002, allerede før selskapet formelt ble stiftet. Det tverrfaglige forskerteamet dekker medisin, mikrobiologi, mykologi, kjemi, skogbruk og teknologi, og har vitenskapelig dokumentert sikkerheten og effekten til harpiks og harpiksbaserte produkter. Abilars harpiksteknologi støttes i tillegg av kliniske studier utført sammen med medisinske eksperter i hele Norden, og selskapet fortsetter å bygge kunnskapsgrunnlaget gjennom ny forskning og nye samarbeid.
AS
Arno Sipponen
Arno Sipponen, MD, PhD, spesialist i ortopedi og traumatologi, med spesialkompetanse innen sårbehandling, er en pioner innen bruk av grankvae i flere medisinske sammenhenger og grunnleggeren av merkevaren Abilar. Hans banebrytende forskning og innovasjoner knyttet til grankvaens antimikrobielle og sårlagende egenskaper startet mens han jobbet som allmennlege i finske Lappland. Dr. Sipponen har spilt en avgjørende rolle i å forvandle tradisjonell kunnskap til vitenskapelig dokumenterte innovasjoner innen sårpleie. Han har vært medforfatter av en rekke fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og presentert sine forskningsresultater på internasjonale medisinske konferanser og vitenskapelige fora.
JS
Janne J. Jokinen
Janne J. Jokinen, MD, PhD, førsteamanuensis i kirurgi ved Universitetet i Helsinki og overlege i thoraxkirurgi, har vært involvert i forskning på grankvaens egenskaper og medisinske bruksområder helt siden oppstarten av kvaeforskningsprosjektet. Dr. Jokinens nøkkelrolle og forskningsarbeid har vært rettet mot å omsette empiriske observasjoner til kliniske studier, utforme, organisere og gjennomføre forskning, samt forfatte vitenskapelige artikler for nasjonale og internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter.
Det vitenskapelige grunnlaget for alle produktene er forskning på granharpiks og effekten den har i behandling av mennesker og dyr. Repolar Pharmaceuticals' patenterte Resol-teknologi, utviklet på bakgrunn av disse tidlige funnene, gjør harpiksens naturlige antimikrobielle kraft om til moderne formuleringer som ikke kleber, og som brukes i hele Abilar-serien.
Abilars harpikssalve, Abilar Sårsalve, er undersøkt i kliniske studier på trykksår og kompliserte operasjonssår, i en hudsikkerhetstest på friske frivillige og i laboratorieforskning på den antimikrobielle effekten. Nedenfor finner du de fagfellevurderte studiene, hver med et lettfattelig sammendrag og en lenke til originalpublikasjonen. Hvilke produkter som er tilgjengelige, varierer fra marked til marked.
Kliniske studier
Dette fant studien: I en seks måneder lang studie med 37 pasienter grodde sårene helt hos 12 av 13 pasienter (92 %) som ble behandlet med harpikssalve, sammenlignet med 4 av 9 pasienter (44 %) som ble behandlet med hydrokolloidbandasje. Bakteriekulturer fra sårene ble også raskere negative i harpiksgruppen. Sted: 11 sykehus i primærhelsetjenesten.
Sipponen A, Jokinen JJ, Sipponen P, Papp A, Sarna S, Lohi J. British Journal of Dermatology, 2008;158:1055–62. Les studien →
Hva den fant: I en gjennomgang av journaler fra 82 pasienter med kroniske, vanskelig helbredelige sår på armer eller ben, ble gjennomsnittlig sårlengde redusert med omtrent 96 % i løpet av seks uker med 10 % harpikssalve, sammenlignet med omtrent 63 % med sølvsulfadiazin, et mye brukt lokalt antimikrobielt middel. Forskjellen var statistisk signifikant fra uke 2, og det ble ikke registrert infeksjoner eller bivirkninger av harpikssalven. Fordi studien så tilbake på pasientjournaler snarere enn å tildele behandlinger tilfeldig, viser den en sammenheng snarere enn et bevis. Ramme: en spesialisert sårklinikk i Lima, Peru. Repolar leverte produktprøver, men finansierte eller bestilte ikke studien.
Salcedo Molina GR, Chau Ramos EA, Chau Ramos CA. Vive Revista de Investigación en Salud, 2026;9(26). Les studien (på spansk) →
Dette fant studien: I en liten studie med 23 pasienter med sår som grodde langsomt etter en operasjon, grodde alle sårene helt med harpikssalve. Gjennomsnittlig tilhelingstid var rundt seks uker (43 dager). Studien hadde ingen sammenligningsgruppe, så den viser hvordan sårene grodde med harpikssalve, men ikke hvordan de ville ha grodd med andre behandlinger.
Sipponen A, Kuokkanen O, Tiihonen R, Kauppinen H, Jokinen JJ. International Journal of Dermatology, 2012;51:726–32. Les studien →
Sikkerhet
Dette fant studien: I en lappetest med 207 friske voksne ble harpikssalven påført huden gjentatte ganger over tre uker, og deretter testet på nytt etter en pause. Rundt 3 % fikk mild, forbigående rødhet i påføringsfasen, og ingen reagerte i den avsluttende testen. Det betyr at salven ikke førte til allergisk sensibilisering. Personer med kjent allergi mot kolofonium bør likevel være forsiktige.
Yamileva K, Multia E. Cutaneous and Ocular Toxicology, 2025;1–10. Les studien →
Laboratorieforskning
Dette fant studien: I laboratorietester drepte ren granharpiks alle de testede mikrobene innen 24 timer, blant annet Staphylococcus aureus, MRSA, E. coli, Pseudomonas aeruginosa og Candida albicans. En salve med 10 % harpiks reduserte S. aureus og MRSA betydelig innen 24 timer, og alle de andre testede mikrobene innen fire dager.
Sipponen A, Laitinen K. APMIS, 2011;119:720–24. Les studien →
Dette fant studien: I elektronmikroskop viste Staphylococcus aureus-bakterier som var utsatt for granharpiks, fortykkede cellevegger og en skadet cellemembran. Forskerne konkluderte med at harpiksen svekker bakteriene ved å hemme energiproduksjonen deres.
Sipponen A, Peltola R, Jokinen JJ, Laitinen K, Lohi J, Rautio M, Männistö M, Sipponen P, Lounatmaa K. Ultrastructural Pathology, 2009;33:128–35. Les studien →
Abilar Neglesoppbehandling, en lakk med 30 % harpiks, er undersøkt i en randomisert kontrollert studie og en observasjonsstudie på neglesopp på tåneglene, i tillegg til laboratorieforskning på granharpiksens soppdrepende effekt. Nedenfor finner du de fagfellevurderte studiene, hver med et lettfattelig sammendrag og en lenke til originalpublikasjonen. Abilar Neglesoppbehandling er ikke tilgjengelig i alle markeder.
Kliniske studier
Dette fant studien: I en studie med 73 pasienter brukte deltakerne enten lakk med 30 % harpiks daglig i ni måneder, lakk med 5 % amorolfin ukentlig i ni måneder eller terbinafin-tabletter daglig i tre måneder. Etter ti måneder var andelen med fullstendig soppfri negl 13 % for harpikslakk, 8 % for amorolfin og 56 % for terbinafin. Harpikslakken virket omtrent like godt som amorolfin og hadde lavest behandlingskostnad per pasient, mens terbinafin-tabletter virket betydelig bedre enn begge de lokale behandlingene.
Auvinen T, Tiihonen R, Soini M, Wangel M, Sipponen A, Jokinen JJ. British Journal of Dermatology, 2015;173:940–48. Les studien →
Dette fant studien: I en studie med 37 pasienter som påførte harpikslakk daglig i ni måneder, hadde 13 av de 19 pasientene med laboratoriebekreftet soppinfeksjon som ble testet ved slutten (68 %), ikke lenger påvisbar infeksjon. Studien hadde ingen sammenligningsgruppe, så den viser hvordan infeksjonene reagerte på harpikslakk, men ikke hvordan de ville ha reagert på andre behandlinger.
Sipponen P, Sipponen A, Lohi J, Soini M, Tapanainen R, Jokinen JJ. Mycoses, 2013;56:289–96. Les studien →
Laboratorieforskning
Dette fant studien: I laboratorietester hadde granharpiks sterk soppdrepende effekt mot alle de testede dermatofyttene, blant annet alle Trichophyton-artene, som er den typen sopp som står bak de fleste tilfeller av neglesopp. Den hadde ingen effekt på Candida-gjærsopp eller de andre testede soppene, og i mikroskop skadet den celleveggene til soppen.
Rautio M, Sipponen A, Lohi J, Lounatmaa K, Koukila-Kähkölä P, Laitinen K. European Journal of Clinical Microbiology & Infectious Diseases, 2012;31:1783–89. Les studien →
Ja. Harpikssalven i Abilar Sårsalve er testet i en randomisert kontrollert studie på trykksår (British Journal of Dermatology, 2008), og Abilar Neglesoppbehandling i en randomisert studie på neglesopp på tåneglene (British Journal of Dermatology, 2015).
Resol-teknologi er Repolar Pharmaceuticals' patenterte metode for å bearbeide granharpiks til stabile, trygge formuleringer, samtidig som harpiksens naturlige effekt bevares.
Allergiske reaksjoner er sjeldne, men mulige. I en lappetest med 207 friske voksne førte harpikssalven ikke til allergisk sensibilisering, og bare rundt 3 % fikk mild, forbigående rødhet. Personer med kjent allergi mot kolofonium bør unngå produktet eller rådføre seg med lege først. Se studien om hudsikkerhet →
I en studie av 82 pasienter med kroniske, vanskelig helbredelige sår, krympet sår behandlet med Abilar sårsalves harpikssalve med omtrent 96 % i gjennomsnitt over seks uker, sammenlignet med omtrent 63 % for sølvsulfadiazin. Studien var basert på pasientjournaler fra en enkelt klinikk, ikke en randomisert studie. Se studien om kroniske sår →
Nei. Abilar bruker harpiks av medisinsk kvalitet fra gran (Picea abies), som har en annen sammensetning enn kolofonium – den bearbeidede harpiksen fra furu som er et kjent allergen for huden. Kolofonium mangler også noen av de naturlige stoffene som finnes i granharpiks.
I laboratorietester drepte granharpiks en rekke ulike bakterier og gjærsopper, blant annet Staphylococcus aureus og MRSA, og en salve med 10 % harpiks reduserte disse bakteriene betydelig innen 24 timer. Dette er laboratorieresultater, ikke resultater hos pasienter. Se laboratoriestudien →
I en randomisert kontrollert studie virket harpikslakken i Abilar Neglesoppbehandling omtrent like godt som amorolfin, en vanlig reseptbelagt neglelakk, til en lavere kostnad per pasient. Terbinafin-tabletter virket bedre enn begge de lokale behandlingene. Se studien om neglesopp →
